Systemisk veiledning
er en veiledningstilnærming som retter oppmerksomheten mot bevisstgjøring av hvordan mennesker påvirker og påvirkes av sine omgivelser.
I systemisk veiledning vil man være opptatt av å kartlegge kommunikasjon og samhandling mellom personer og organisasjoner og finne ut av hvilken påvirkning de utøver på hverandre. (Skagen 2004:89). De sentrale begrepene i systemteorien slik den forstås i veiledningstradisjonen, er helhet, relasjoner og sirkularitet (Skagen 2004:90).
Helhet
Begrepet helhet viser til en forståelse der man tenker seg at alle fenomener i verden henger sammen. Hvis vi ønsker å forstå oss selv og andre mennesker, må vi gå ut fra at det skjer en gjensidig påvirkning. Handlinger og reaksjoner hos noen mennesker kan forstås som respons på handlinger hos andre mennesker. Handlingene til enkeltpersonene vil påvirke alle i organisasjonen (Skagen 2004:90).
Relasjon
Det vil være relasjoner mellom institusjoner og organisasjoner. Når et problem skal løses, er det ikke nok bare å trekke inn de personene som er direkte involvert. Andre relasjoner også kunne være av stor betydning (Skagen 2004:90).
Sirkularitet
Eksempel på sirkularitet
Begrepet sirkularitet blir brukt for å understreke at det alltid vil være en sammenhengen mellom de forskjellige delene i veiledningens saksforhold. I daglig kommunikasjon vil det for eksempel kunne være et problem at vi i for stor grad tenker over våre handlinger i form av årsak-virkning. Slik tenkning om årsaksforhold bidrar derfor til å belyse et saksforhold på en for enkel måte (Skagen 2004:90).
I systemisk veiledning liker man derfor ikke ”hvorfor-spørsmål” fordi det impliserer at det finnes en bestemt årsak og en virkning. (”Hvorfor gjør du det?»). En alternativ sirkulær årsakssammenheng forholder seg i større grad til vårt eget bidrag inn i et samspill. Et viktig poeng hos Bateson er hvordan vi punktuerer et samspill. Når vi punktuerer, ”stopper” vi samspillsprosessen og sier noe om hvordan vi tolker samspillet, og hva som er årsakene til det som skjer mellom samspillspartnere. ”Læreren kjefter fordi elevene bråker” kan, som vi har sett, like gjerne tolkes som ”Elevene bråker fordi læreren kjefter». Begrepet punktuering innfører ideen om at hendelser og samspill også kan forstås på andre måter. Hvis vi punktuerer samspillet annerledes, kan vi få en annen forståelse av samspillet (Carson og Birkeland 2009: 92-94).
Fenomenologisk
Begrepet fenomen er gresk og betyr fremtredelse eller det som viser seg selv. Fenomenologi er metodologisk sett en del av dagens naturvitenskaplige fremgangsmåter; observasjon – hypotese – empiri – resultat – ny hypotese. Dette kan settes i kontrast til introspeksjon, som er egen observasjon (av et individ) av egen tanker, følelser, stemninger etc. Dette er en ren subjektiv metode og den tar ingen hensyn til ytre faktorer eller den ytre verden. Målet i fenomenologi er å gå ut over (transcendere) de innebygde forutsetninger og dommer som ligger i all tradisjonell teori, for så å beskrive det som befinner seg forut for refleksjon Det handler om væren og gjøren her og nå, og ikke om teorier og diskusjoner.
Fenomenologisk terapi utforsker, avklarer og konfronterer forståelsen av ens eget liv. Hvilke erfaringer, følelser, begrensninger og muligheter, som finnes, innbilt og reelt, hos den enkelte. Eksistensiell psykoterapi bygger på den konkrete og praktiske disiplinen – den systematiske fenomenologiske beskrivelsen.
Fenomenologisk metode ble utviklet av Husserl som en deskriptive undersøkelse av essens og bevisst erfaring, spesielt intensjonal erfaring (Ideas I,§§ 33-34). Han definerte bevissthet som ren rasjonell mental aktivitet. Han utviklet en teori om bevisstheten essensielle struktur forstått som de deler og øyeblikk av mental aktivitet som foregår i bevisstheten.
Epoché er når vi utøver reduksjon, avviser vi den naturalistiske holdninger, den som tar verden for gitt, og tar istedenfor i bruk den fenomenologiske holdingen eller snarere en transcendental holdning. Dette inkluderer en forståelse av bevisstheten som rettet mot et fenomen eller et objekt. Bevissthet er bevissthet om noe, og hvorvidt dette noe eksisterer eller ikke, er av mindre betydning. Men det er et paradoks at jeg er en del av den samme verden som min forståelse er. Dette innebærer at verden som fenomen fremstår for meg kun gjennom min egen erfaring, og er umulig å separerer fra denne erfaring. Hvordan kan jeg da foreta en analyse eller undersøkelse av denne verden på et objektivt grunnlag? Jeg vil aldri bli i stand til å trekke en slutning eller foreta en beslutning om eksistensen av fenomenene atskilt fra min egen erfaring, mine holdinger, mine sannheter o.lign. Dette er et av problemene i terapi og selvsagt også i filosofisk praksis. Hvordan kan vi få en samtalepartner til å se sin virkelighet, sine holdninger etc. på en nøytral måte?
Husserls forsøk på å konstruere en overgripende teori for all vitenskap vil sannsynligvis aldri lykkes. En av våre mest betydningsfulle bidrag til sosiologien, Berger and Luckmanns bok , The Social Construction of Reality, er sterkt influert av fenomenologi. De anser denne metoden for å være den beste til å fremsette og klargjøre en vitenskapelig forståelse av den prosessen som går forut for mening i hverdagslivet.
Fenomenologisk metode har en sterk innflytelse på f.eks. hvordan vi dømmer et kunstverk eller om noe er kreativt. ”Det å beskrive ting og opplevelser slik vi erfarer dem fra et subjektivt ståsted, er samtidig å beskrive den form for bevissthet vi opplever objektet eller fenomenet, måten de fremstår eller fremtrer for oss på.
Husserl skilte mellom en naturalistisk holdning og en transcendental eller fenomenologisk holdning til verden. Den naturalistiske holdningen inntas når vi forholder oss til objekter i verden, slik som personer, fysiske ting, opplevelser eller handlinger og egenskaper ved disse som vanligvis deles av andre.
Noema er nøkkelen til å forstå Husserls fenomenologi. Noema har to komponenter; (1) ´objektets mening´ som bidrar til å integrere de ulike delene av våre erfaringer, til erfaringer av egenskapene til objektet. (2) ´Thetic´ komponenten som differensierer ulike handlinger som f.eks . det å erfare et objekt fra det å huske det eller tenke på det.
Gjennom persepsjon er det noema som jeg bruker, begrenset av mitt sensoriske system, men begrensingen er ikke avgrenset av kun en mulighet. Jeg kan oppfatte eller erfare en mann, men senere innse at det var en dukke, med dertil påfølge skifte i noema. Mens jeg fremdeles trodde det var en mann, hadde jeg visse forventinger og disse er inkludert i noema. Fenomenologi kan således sies å være en undersøkelse av nettopp noema. I henhold til Husserl, kan vår bevissthet undersøke noema ved å rette vår oppmerksomhet mot det.
Husserl skilte mellom (1) vanlig dagligdags oppfattelse og (2) fenomenologisk oppfattelse av verden. Den første oppfattelsen kan ises å være nærmest blindhet uten evne til å se verden slik den er. Vi kan sammenlikne det med parabelen, hvor seks blinde menn skal beskrive en elefant. Hver og en beskriver den delen av elefanten de nettopp da beføler, og fra sitt utgangspunkt trekker den slutningen at resten av elefanten ser likedan ut. Likeledes beskrives elefanten alltid i termer av noe annet enn, som en elefant i seg.
Men hva betyr ”en ting i seg selv”? Hva er et fenomen? Hva er en erfaring? Det finnes ingen entydige svar på dette. For Husserl var intuisjon en vesentlig kilde til erkjennelse for intuisjonen er alltid opptatt med virkeligheten. For ham var intuitive handlinger likestilt med persepsjon, hukommelse, følelser og imaginasjon eller forestillingsevner.
I psykoanalysen defineres intuisjon som en del av det underbevisste. I humanistisk tradisjon defineres det som blant annet empati. Å gå til fenomenet selv, var for Husserl en metode for å definere objektet eller fenomenet, ved hjelp av blant annet intuisjonen og intensjonalitet.
I terapi handler intensjonalitet om å rekreere, gjenskape eller dekonstruere mening. Det er å teste erfaring mot virkelighet. Det er å sammenlikne det som erfares mot hvordan det erfares, slik at distinksjonen mellom hva som oppleves noema, og hvordan det oppleves noesis, trer tydeligere frem.
I henhold til Heidegger har vi alle bruk for å utnytte den enestående muligheten som tilbys gjennom lidelse. Gjennom lidelse, sorg og angst kan det være mulig å komme frem til en dypere innsikt og en ny visjon om seg selv.
Potensial Psykologi
Man lærer å bruke metoder som navigasjonssystem for å finne sine vesentligste psykologiske redskap. På denne måten vil man kunne lese individets dypeste og høyeste, fysiske, psykiske, relasjonelle og spirituelle potensialer.
Man lærer seg å se sammenhengen mellom psyken og det familiesystemen man er en del av. Hvordan oppvekst barndom og forelder preger en. Utdanningen tar også for seg betydningen av traumer og tidlige mønstre i familiesystemet. Hilke potensialer ligger skjult i forfedrenes psykologiske gener.
Individets 12 delpersonligheter samt læren om hvordan å lese kroppens symtom er også læren i Potensial Psykologi. I tillegg tema innen parforhold og partnerskap. Drømmearbeid, hvor man lærer å komme i kontakt med drømmenes budskap blir også omhandlet.
